Yukigassen til Vardø - hvordan skjedde det?

Yukigassen kom til Vardø fordi vi tok imot en invitasjon fra Kemijärvi, deretter fordi noen sentralt plasserte personer tenkte dette var en god idé - og så aller viktigst: fordi folk i Vardø syntes dette var utrolig moro, og etter hvert også litt viktig

Vardø er vennskapsby med Kemijärvi i Nord-Finland, og tidlig i 1996 kom det en invitasjon. I begge kommuner hadde man et ønske om å bruke samarbeidet til mer enn sosiale sammenkomster - begge ville se på mulighetene for å samarbeide om næringsutvikling. Nå ville finnene at vi skulle presentere vårt næringsliv, og de ville fortelle om sitt. I tillegg hadde de innledet et samarbeid med en liten by nord i Japan, og det prosjektet trodde de Vardø kanskje også ville være med på. Den lille japanske byen het Sobetsu, og samarbeidet gjaldt en helt ny idrett: Yukigassen - et fartsfylt lagspill der snøballer og snøborger var sentrale ingredienser. 

Sobetsu var en bergverksby som måtte tenke nytt da gruva ble stengt, og bestemte seg for å satse på turisme basert på egne fortrinn. En vinterfestival bygget rundt snøballspillet Yukigassen var en av fire festivaler de utviklet. Spillet var inspirert av flere andre idretter, og hadde gjort stor lykke i Japan - nå var de klare til å få det ut i verden, og da var det naturlig å introdusere det til land og regioner der det var snø og vinter deler av året.

Yukigassen for første gang i Kemijärvi
I 1996 stilte altså delegasjonen fra Vardø kommune under ledelse av nyvalgt ordfører Hermod Larsen lag i Yukigassen for første gang i Kemijärvi. Deltakerne på turen til Finland falt for spillet, og næringssjefen startet saksbehandlingen for en norsk variant i Vardø på servietter ved frokostbordet allerede dagen etter. Kunne Yukigassen bli en vei inn til japanske og finske markeder med fiskeprodukter fra Vardø? Eller var spillet i seg selv så spennende at det kunne være med og starte en festival for egen befolkning og tilreisende på ei tid på året det ikke kommer så mange på besøk?

I ettertid har vi sett at Yukigassen står godt på egne bein, og har bidratt til å skape en folkefest i Vardø noen intense dager på seinvinteren. I oppstarten var fokuset litt annerledes.

Yukigassen i Vardø for første gang i 1997
Formannskapet og næringsutvalget i Vardø støttet næringssjefens forslag til satsing, og det ble bevilget noen kroner fra det kommunale næringsfondet. De største pengene kom fra Finnmark Fylkeskommune - i tillegg til at vennskapsbyen Kemijärvi lånte ut utstyr det første året. De billigste løsningene ble valgt, og mange stilte opp og hjalp. NRK Finnmark stilte opp med studio og tekniker slik at instruksjonsfilmen fikk norsk tale. Bedriftsidretten mobiliserte stort og har hovedæren for at det ble stilt lag til konkurransen. Aarsæther-sjef Willy Wilhelmsen jr. komponerte hymnen som ble framført under åpningen, og næringssjef Ingers pensjonerte engelsklærermamma oversatte regelboka mot noen hyggelige ord og en blomst i betaling.

Studietur til Japan ble sponset av SAS, og gjennomført etter grundig veiledning fra det som den gang het Eksportrådet, med viktige bidrag fra den norske konsulen i Sapporo. De lokale politikerne som hadde vært med til Finland og Japan påtok seg viktige oppgaver som dommere - og rektor Lisbeth Sandtrøen ved Vardø vgs tok ansvar for tilberedelse av fisk fra Vardø både under besøket i Sobetsu, og da de japanske samarbeidspartnerne kom på gjenbesøk under de første Yukigassen-lekene i Norge i 1997.

Første året ble Yukigassen spilt i Russevika, og særlig første dag var det vær som det bare kan være i Vardø. Vardøværingene tok poenget likevel - vind og snø aldri så mye. Det fartsfylte spillet passet godt til folket - og ble en suksess med en gang. 

Fortsettelsen er en viktig søknad om EU-midler som finansierte innkjøp av eget Yukigassenutstyr, en fortsatt fabelaktig frivillig innsats - og etter hvert en mer profesjonell innstilling til selve spillet. Det kommer spillere fra flere land, og folk som har flyttet fra Vardø kommer tilbake for å spille. Det ble kanskje ikke den åpningen av fiskemarkedene som noen av oss hadde forhåpninger om - men kanskje var ikke det så realistisk. Japan er et krevende marked, og det trengs kraftige muskler for å komme inn der. Yukigassen har blitt en del av Vardøs årshjul - og det står stor respekt av at det fortsatt bygges snøborger, settes opp telt og etableres lag år etter år. Det ble næringsutvikling ut av det likevel - men på en litt annen måte.